Høye strømpriser har gitt økt fokus på både strømsparing og alternative oppvarmingskilder. Samtidig kan det være utfordrende å finne den optimale løsningen, og hver enkelt bolig er selvfølgelig unik. Imidlertid er det noen store linjer som vil være gjeldende for en majoritet av norske boliger, og som kan bidra til å gi et litt mer lettforståelig bilde.

Strøm har fortsatt en fordel

Det kan høres kontraintuitivt at strøm som oppvarmingskilde har en fordel i en situasjon der strømprisen har vært svært høy, men støtteordninger bidrar til dette bildet. Isolert sett kan strøm og nettleie i noen tidsrom fortsatt nå flere kroner per kilowattime under vinteren 2023, men samtidig skaper støtteordningene fra staten et «tak» som fortsatt er relativt lavt sammenlignet med andre energiformer.

Det er også viktig å huske på at noen strømbaserte oppvarmingskilder er bedre enn andre. Enkelt forklart gir ulike typer varmepumper flere ganger mer varme per enhet strøm sammenlignet med vanlige panelovner. Effektiviteten er lavere ved svært lave temperaturer, men luftvarmepumpe er likevel førstevalget for mange norske boliger.

Hva med ved som oppvarmingskilde?

Ved spiller en viktig rolle som et komplement til andre oppvarmingskilder, men for de fleste nordmenn vil det ikke være aktuelt med motorsag, vedkløyvere og annet utstyr. For noen vil likevel for eksempel vedkløyvere være svært relevante, nemlig når det gjelder de som har tilgang til egen skog.

Hvis selve veden er «gratis» fra egen skog, vil det selvfølgelig fortsatt være en kostnad forbundet med å hogge, kløyve, tørke og håndtere veden. Samtidig vil det regnestykket sannsynligvis være en god del hyggeligere enn hvis du skal kjøpe all ved, og mange bønder med tilgang til egen skog selger jo også ved.

Helt til slutt er det likevel greit å huske på at vedfyring kan være et praktisk komplement, både når det gjelder rask oppvarming og hygge foran en varmende peis eller åpent ildsted.